Hei alle sammen!

Bilde

 

 

God tirsdag!

 Det er bedre sent enn aldri så her kommer et kort innlegg om en viktig uke nemlig fadderuken, det å være fadder og fadderbarn.  Ja, jeg glemte dessverre at det var min tur til å skrive innlegg forrige uke. Heldigvis har vi en fagutvalgsleder som har oversikt over alt som skjer! Takk til deg, Helene for at du minnet meg på det.  

Når jeg var fadderbarn følte jeg at vi var mange på gruppen var det spesielt de internasjonale studentene ikke like mye oppfølgning og informasjon som de trengte. Det er sikkert flere grunner til dette. Jeg tror at hovedgrunnen er at det er for få faddere og mange nye studenter slik at det blir mange fadderbarn per gruppe som igjen gjør det vanskelig for fadderne å være like tilstede for alle fadderbarna.  Dersom flere stiller som faddere blir langt flere ”sett” og får en bedre opplevelse av det å være ny student i Bergen!

Fadderuken for meg var en gøy opplevelse de dagene jeg var med. Jeg meldte meg litt ut etter hvert. Blant annet fordi jeg fortsatt bodde hjemme(på Askøy. Det er den lille øyen utenfor Bergen). Fadderne mine var inkluderende og gjestfrie så ingenting tilsa at jeg ikke skulle være med hver dag. jeg prioriterte venner jeg allerede hadde eller jobb. Det angrer jeg på! De færreste jeg ble kjent med den uken forsatte på studiet eller så mistet vi kontakten. Vi ble ikke SÅ godt kjent, slik at det ikke var så lett å holde kontakten. Det å holde kontakt når en nettopp har blitt kjent med noen er en toveis greie, og krever innsats fra begge parter. Men fadderuken var alt i alt gøy og en viktig erfaring som kom til nytte når jeg selv var fadder!

 Etter mye om og men meldte jeg meg til slutt på som fadder for de nye studentene i fjor høst. Hovedgrunnen til at jeg ville være fadder var blant annet at de internasjonale studentene på min faddergruppe når jeg selv var fadderbarn, falt litt utenfor grupper fordi de andre studentene, meg inkludert var lite flink til å snakke nok engelsk slik at de forstod hva vi andre snakket om(beklager lang setning). Til slutt ville ikke de være med på de sosiale i fadderuken. Dette motiverte meg til å ta litt initiativ når jeg det var min tur til å stille som fadder og ansvarlig for de internasjonale studentene på vår gruppe. Jeg angrer ikke et sekund! Jeg innså i senere tid at jeg i slike situasjoner som fadderuken må ut av komfortsonen for å bli kjent med andre, heller enn å ta den lettvinte veien og la være å bli med.

 Bilde

Mange av de jeg er venner med i dag ble jeg kjent med (på nytt)når jeg meldte meg som fadder forrige høst. Når vi melde oss som fadder for de nye studentene ble jeg kjent med andre utviklingsstudiestudenter fra andre faddergrupper(shout out til Anne, Ida, Helene, Henriette, Astrid og Trude med flere. Håper ikke jeg har glemt noen) OG når jeg ble med i det kjekke fagutvalget for utviklingsstudier så klart(bli gjerne med! Vi trenger nye medlemmer!). Da utvidet nettverket mitt seg betrakelig, og det sosiale livet mitt blomstret!

Etter min mening var det helt ærlig enda kjekkere å være fadder enn fadderbarn. Det er en helt annen opplevelse og en blir kjent med de studentene som begynte samtidig som en selv som en aldri fikk snakket ordentlig med. Fadderuken går fort, og kan virke som et ork for dem som allerede har vært med på det.  Men det er virkelig to forskjellige opplevelser. En opplevelse å være fadderbarn, og en helt annen opplevelse å være fadder. Dermed gjør de studentene som melder seg for å være fadder en god gjerning samtidig som fadderne selv får det skikkelig gøy! Rett og slett en skikkelig win-win situasjon. Jeg hadde det utrolig kjekt, og tenker tilbake på det som et av det beste minnene fra studentilværelsen så langt.

Bilde

Det jeg prøver å formidle i dette innlegget skrevet er et viktig budskap. Nettopp fordi fadderuken er en gratisbillett til et godt sosialt liv som student. Fadderuken sparer studentene for masse til tid til selv til å gå rundt på SV eller på studentsenteret for å stifte nye bekjentskap i det som det er for mange en ny og ukjent by. Jeg lover deg det blir aldri en kjedelig lunsj i kantinen igjen! Med dette avslutter jeg med å oppfordre ALLE sammen til å være fadder for de nye studentene til høsten 2014. Det er en opplevelse både for de som er faddere, og avgjørende for trivsel og tilhørighet for de nye studentene! Håper flest mulig har mulighet og lyst til å ”gi litt tilbake” ved å selv være fadder til høsten! Lykke til!

En melder seg på som fadder ved å sende mail til fadderstyret. Mer informasjon kommer snart! Ta gjerne kontakt hvis dere lurer på noe.

Her er noen tips:

 – Gjør ting som alle kan være med på!

– Ta godt i mot de internasjonale studentene og snakk engelsk. Alle skal med!

– Vær inkluderende!

– Snakk med de andre på gruppen fra og med første dagen. Hils og snakk om alt og ingenting! Da blir det enda kjekkere for alle, både faddere og fadderbarn!

– Bli gjerne med i en faddergruppe med studentene som du ikke kjenner veldig godt fra før av. Da blir det nye beskjentskap!

– Hold deg oppdatert på timeplanen slik at du er på rett sted til tid. Kjedelig å løpe rundt i byn etter flokken din!

– Bli med på opplegget som er planlagt selv om det du synes det er flaut eller teit. Resten henger seg på etter hvert, og det blir kjempegøy!

Håper dere tilgir meg for altfor sent innlegg kjære medstudenter og fagutvalg. JEG LOVER AT DET ALDRI KOMMER TIL Å SKJE IGJEN!

 

Celine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s