Tanker om Norge og våpeneksport

Norge som fredsnasjon og våpeneksportør

Norge er rangert som en av de mest fredelige landene i verden. Vi er aktivt opptatt av å jobbe for fred, menneskerettigheter og å minske ulikhetene i verden. Vi deltar ikke i konflikter, men har fokus på humanitær hjelp. Likevel eksporterer Norge militærutstyr til mange konfliktutsatte land. Hva har det å si for Norges deltakelse for fred i verden? Kan man eksportere militærutstyr samtidig som man jobber for å bedre menneskerettigheter?

Det det blir som en ansvarsfraskrivelse av Norge at man eksporterer våpen til land som neglisjerer menneskerettigheter og humanitære rettigheter. Siden 1997 har Norge hatt et regelverk som sier at forholdene for demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i de aktuelle områdene skal vurderes når utenriksdepartementet behandler søknader om lisens for våpeneksport. Om man leser rapporten gjort av Einar Trones for Changemaker, er det grunn til å stille spørsmål ved dette. Følger vi vårt eget regelverk? I rapporten kommer det fram at i perioden mellom 2002-2012 eksporterte Norge militærutstyr for i alt 1,5 milliarder kroner. Blant mottakerlandene har vi Bahrain, Egypt, Libya, De forente arabiske emirater, Jordan, Kuwait, Kina, Oman, Qatar og Saudi-Arabia. Hanne Sofie Lindahl, leder i ungdomsorganisasjonen Changemaker, mener at når Norge eksporterer militærutstyr til disse landene, er vi med på å legitimere regimer og øke dets militære kapasitet, og dette gir ikke et godt rykte om Norge som freds nasjon.

Stortinget har lite innsyn i både lisenssøknadene som ligger inne til behandling hos UD, og i vurderingene som ligger til grunn for beslutninger om eksportlisens. For å styrke Stortingets evne til å føre kontroll over eksportpraksisen mener Changemaker at politikerne må kobles tettere til eksportkontrollen, og at et parlamentarisk råd vil gi politikerne mulighet til å nettopp gjøre dette. En annen forebyggende metode kan være å merke produkter slik at det er lettere å kontrollere hvor de virkelig ender opp. Akkurat slik som øremerking (fungibility) av penger som går til bistand, vil det også by på utfordringer å skulle merke våpeneksport produksjonen. Når det finnes så få retningslinjer er det umulig å vite om land vi eksporterer til kan selge det videre til konfliktfylte land. Vi vet for eksempel at mange av Norges samarbeidspartnere er engasjert i konfliktfulle land rundt om i verden, et eksempel her kan være USA, som er åpen om sin støtt i Israel. Nammo AS er et internasjonalt konsern innen forsvarsindustrien med hovedkontor i Norge. Nammo sin kjernevirksomhet er produksjon av ammunisjon, rakettmotorer, romfarts produkter, og leveranse av tjenester på demilitarisering. Datterselskapet Nammo Talley er sentrert i USA. USA har på ingen måte hemmeliggjort sin støtte til Israel, også gjennom våpeneksport. Nammo Talley er et av selskapene som har solgt militærutstyr til Israel. Dette kom blant annet fram i en artikkel i Dagbladet da en av rakettgranatene brukt på Gazastripen var merket med Nammo Talleys logo. Det vil si at Norge tjener penger på denne våpeneksporten, da Nammo er delvis statseid. Det finnes for mange smutthull i Norges lover og retningslinjer om våpeneksport. Nammo Talley er et datterselskap som er flagget ut av Norge og har sin base i USA, derfor kan ikke Norge kontrollere hvem selskapet velger å handle med.

FNs generalforsamling vedtok 2. april 2013 å regulere handel med konvensjonelle våpen. Stater vil da ikke lenger kunne selge våpen dersom det utgjør en fare for at våpnene vil bli brukt i forbindelse med brudd på menneskerettighetene og humanitær rettighetene. Avtalen slår fast et forbud mot eksport dersom det er fare for at mottakerland kan bruke våpnene til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister. Det finnes dessverre ingen avtaler uten smutthull. Det er derfor ingen absolutte forbud mot eksport til stater som undergraver fred, menneskerettigheter og sikkerhet, men derimot et krav om at landene selv skal vurdere dette før våpendeler eksporteres. Avtalen ble lagt frem 3 juni 2013 og vil tre i kraft når alle 50 stater har signert. Under FNs generalforsamling i september 2014 ble målet om antall ratifikasjoner nådd. Avtalen trådte derfor i kraft på julaften 2014, halvannet år etter å ha blitt åpnet for tilslutning. Stortinget vedtok å ratifisere avtalen 16.januar 2014. Hvilke land som har ratifisert og signert kan man lese mer om på Globalis.no.

Det vil være av stor betydning å følge med på utviklingen av våpeneksport i verden fremover, spesielt med tanke på det året vi nå har lagt bak oss.

våpen

et-lite-stc3b8kke

Kilder:

http://www.nrk.no/norge/_-norsk-vapeneksport-politikk-bidrar-til-undertrykkelse-1.12023643

http://www.nettavisen.no/nyheter/3592545.html

http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Historisk-vaapenavtale-i-FN

https://www.regjeringen.no/contentassets/36cdd12837534979a50e6556baa523d7/utenriksdepartementets-retningslinjer28112014.pdf

http://changemaker.no/rapport-hensynslos-vapeneksport/

http://changemaker.no/808/

http://no.wikipedia.org/wiki/Nammo

http://www.dagbladet.no/2014/09/22/nyheter/innenriks/utenriks/krig_og_konflikter/vapeneksport/35282030/

http://www.fn.no/Tema/Nedrustning/Miner-og-konvensjonelle-vaapen/Vaapenhandelsavtalen-ATT

http://www.globalis.no/Avtaler/Vaapenhandelsavtalen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s